Thuves tidtrøyte

Det er godt å registrere mange engasjerte mennesker der ute samfunnet vårt. Vi kaster oss ut i dugnader og frivillig arbeid, vi lager støttegrupper og jobber for spesielle saker, vi mener og vi ytrer oss. Slik skal det være. Men av og til så kan det kanskje være lurt at vi tar oss tid til å få oversikt. Ta en "helikoptertur" og ser hvordan ting henger sammen. Om vi ser ting med skylapper og/eller at engasjementet gjør saken vi støtter en bjørnetjeneste.

Jeg innrømmer at jeg ofte kaster meg inn i diskusjoner og brenner for saker jeg ikke helt har satt meg inn i. Der er de fleste av oss like. Noe som rører følelsene mine, gjør noe med retteferdighetssansen min - og jeg glemmer å se på det hele med oversiktsbrillene mine.

I senere tid har det dukket opp noen saker i media som er lett å få sympatier/antipatier om:

Romfolket som ble fratatt teltene sine.

Ja, jeg har sympati for tiggere som sitter med bedende blikk og vil ha penger. Men samtidig er jeg negativt innstilt til mennesker som tigger. I Norge har vi, etter min mening, et sosialt apparat som skal sørge for at mennesker skal få tak over hodet og mat i magen. Invasjonen av mennesker som har tigging som profesjon, får fram sider i meg jeg ikke liker. Sannsynligvis er det mange som er i stor nød som gjør dette, sannsynligvis er det mange som er en del av er organisert nettverk.. At godhjertede mennesker legger forholdene til rette for tiggere med telt og annet, skjønner jeg. Samtidig så skjønner jeg at dette gir signaler om at her er det plass til flere som kan tigge. Det har jeg lite sans for og en praksis vi ikke kan la fortsette.Løsning? Det vet jeg ærlig talt ikke!

Asylbarn som blir sendt ut av landet.

Det er hjerteskjærende å lese historiene om asylbarn som blir sendt ut av landet etter å ha bodd er i mange år, kanskje hele sitt liv. Sånt bør ikke skje. Samtidig har jeg lite sans for at foreldrene deres har bløffet seg inn i landet på falske forutsetninger eller med falske papirer. Det bør få konsekvenser. Dette kombinert med at myndigheten drøyer i mange år med å iverksette utkastelser og at advokater hjelper til med å trenere utkastelser, gjør at barna blir kasteballer i et system som ser ut som er "out of order". Uansett hva man gjør, blir det galt. Og det er barna som betaler prisen. Kanskje det er lurt å innføre et slags amnesti gjeldende fra en dato - og så håndheve praksis med hard hånd? Mener en velmenende fyr uten at han har satt meg godt nok inn i problematikken.

Fremmedfrykt og visediktning.

Den store saken om dagen er ei vise som Hans Rotmo har skrevet. Den spiller visstnok på fremmedfrykt og mange føler seg støtt. I hvertfall de som bekjenner seg til Islam. Vi har både ytringsfrihet og religionsfrihet i Norge. Men jeg har inntrykk av at når kritikken rammer folk med annen gudstro enn vår Statskirke, så gjelder ikke dette. Vi skal vise respekt for andre, men det er lite respekt å spore andre veien. To av eksempler i denne sammenheng, kan være å nevne navn som Krekar og Bhatti. Hans Rotmo er ikke min yndlingsartist, og viseteksten synes jeg er platt. En Facebook-venn av meg formulerte det slik: "Så lenge Rotmo har skrevet satire over næringsliv, politikere, kristendom og utkantfolk har det vært greit, men satire knyttet til innvandrere er plutselig hatefullt! Snart er det vel flaut å være norsk i Norge... "

Kanskje det, eller er det bare mine antipatier som kommer fram? Kanskje jeg innerst inne er en rasist, en diskriminist? Vi skal vise respekt, vi skal være engasjerte, vi skal ta hensyn, vi skal oppføre oss ordentlig. Hvem er det som skal definere hva som er rett eller galt -  og hvem er det som ikke har rett til å uttale seg?

Det er ikkje lett å gjere alle til lags....

Kommentarfeltene på de forskjellige nettavisene gir alle anledning til å komme med sine meninger og ytringer. Ytringsfrihet er en bra ting. En rettighet vi skal være glad for og stolt over.

Men dessverre, kommentarfeltene har blitt en søppelhaug av meninger og ytringer. En kommentarlenke kan ofte fortone seg slik:

• En kommentar som støtter innholdet i artikkelen
• En kommentar som ikke støtter innholdet i artikkelen
• En drøss med kommentarer som driter ut en av de andre kommentarene
• En kommentar som driter ut den som driter ut en av de andre kommentarene
• Tilsvar fra en av de første kommentarene som etterfølges av tilsvar fra en annen kommentar
• Noen som er mer opptatt av språk og rettskriving enn innholdet i kommentaren
• Noen kommentarer om at journalister er noen venstrevridde duster
• Noen kommentarer om at Norge er et sosialistisk land (til tross for at de for skrive sine meninger anonymt)
• Og er det noen som kjenner noen som kjenner noen, så blandes det inn rykter og upålitelige kilder
• osv. osv. osv.

Til slutt er det ingen som husker eller skriver om hva som står i artikkelen. Men en rekke mennesker, de fleste anonyme, har fått gulpet opp meninger som dunster av både mavesyre, dritt - og et noe enkelt syn på det samfunnet vi lever i. Etter min mening.

Jeg er ingen ekspert på politikk eller samfunn eller medier. Jeg er en høyst vanlig samfunnsinteressert og engasjert  person. Oppfatter meg som åpen og imøtekommende, og prøver å ta det meste i god mening. Men jeg må si at jeg blir skremt over hva folk kan få seg til å skrive og mene og publisere. Det er kanskje ikke så vanskelig når man er anonym, da får det jo ingen konsekvenser å være usaklig og ufin.

Andre markedsfører oppgulpet sitt under fullt navn - og er ikke så nøye i forhold til å vise respekt for mennesker eller fakta. Og jeg finner dem igjen i flere andre lenker. Noen har skaffet seg et "ry" som såkalte toppkommentatorer, det håper jeg er betegnelse på kvantitet - ikke kvalitet...

Ytringsfrihet er en rettighet. Et priviilegium. Men det innebærer også at man har plikter. Plikt til å ytre seg med respekt for mennesker og plikt til å sette seg inn i saker man har meninger om. Det er flott å ha egne meninger. Men av og til kan det være lurt å holde de for seg selv. En viss selvinnsikt hadde vært å håpe på, men det er nok for mye forlangt. Det er bare å ta en hvilken som helst kommentarlenke, så vil nok de fleste skjønne hva jeg mener.

Om jeg vil ytringsfriheten til livs? Nei, på ingen måte. Men som en lærer sa til meg for mange år siden: - Det er veldig fint at du er engasjert, Pål-Arild, men det kunne vært greit at noe av det du sier rakk å komme oppom hjernen før det kommer ut av munnen....

Sliter med det ennå, jeg:-)) Men jobber med saken! Det burde flere enn jeg gjøre.

Påska er over og jeg har faktisk reflektert litt over dette med tro og religion. Jeg er ingen lærd mann når det gjelder verdens religioner, men det er mye jeg lurer på. Og jeg har hørt at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar. Med TV og internett får jeg verden inn i stua mi og undres over alt det rare og utrolige og forferdelige som gjøres i ditt navn. Heldigvis ser jeg at det også gjøres mye godt og jeg kjenner faktisk mennesker som tror på deg og har tro på deg.

Jeg er mer usikker. Det vil si, jeg tror ikke at du finnes. Jeg kan liksom ikke forestille meg at noen kan ta ansvaret for alt det som gjøres i ditt navn. At noen setter seg selv i ditt sted og misbruker makt og religion til å undertrykke andre. At noen bruker det som er ditt ord til å forherlige og forsvare sine gjerninger og til å fordømme andres.Det synes jeg er dumt. Og det har jeg vanskelig for å forstå.

Her i Norge har vi heldigvis religionsfrihet. Det betyr at du kan si så mye dumt og stygt du vil om andres tro. Nå er det riktignok noen som truer andre med død og fordervelse om de ikke vil tro slik de gjør og hevder at det har de rett til å gjøre. Men de er ikke særlig blide hvis andre sier at de kan gjerne være uenige, men ikke true med død og fordervelse. De tror ikke på dette med demokrati og likestilling og sånt og det vil de gjerne endre på. Selv om de bruker demokratiske rettigheter som andre synes er naturlig, som de ikke vil ha i sitt idealsamfunn, til å fortelle om sin tro. Kan det være riktig, da?

På andre siden av atlanteren har jeg lest at folk tror så mye at de syns det er helt greit drepe andre mennesker,  med lov og rett Jeg trodde det var deg, og bare deg, som bestemte over liv og død? Enkelte tror til og med så mye at de har funnet ut at verden går under ved å legge sammen symboler og historiske tall. Verden skulle gå under et par ganger i 2011, men det er sol og vår her. Flere andre har bommet på dette med verdens undergang tidligere. Er de bare dårlige i matte eller har du gitt dem feil regnestykke?

I det landet som sønn din vokste opp, en del hevder i hvert fall at han er sønn din, er det folk som tror så mye at de syns det er greit å spytte og kaste steiner på andre med samme tro, bare for de at de selv tror nok. De synes også at det er greit å plage andre som tror litt annerledes og kaller deg ved et annet navn. Hva synes du om det? Det er vel ikke særlig hyggelig? Og de som kaller deg med et annet navn enn det som disse første jeg nevnte, liker ikke dette, og de vil jo at landet til sønnen din skal utslettes. Og så så sender lederne for de som tror mer enn andre og de som tror annerledes, bomber og granater på hverandre. I ditt navn. Det er vel ikke helt greit?

Det er mange flere spørsmål jeg burde ha spurt. For eksempel, du som har så mye makt, hvorfor lar du barn lide under krig og sult og ondskap? Hvis du har så mye makt som mange tror du har, hvorfor griper du ikke inn i katastrofer. og fordervelser? Og hvorfor lar du folk som sier at de tror så mye på deg, krige i ditt navn? Men du har sikkert hatt en travel påske, så jeg skal gi meg nå. Men kanskje du kunne gitt meg et tegn på at du finnes, hvis du virkelig finnes: Kan du få noen av de lederne som tror så mye at de må krige mot andre som tror  mye, men annerledes, til å si at de egentlig er glad i hverandre. Få de til å gi hverandre en klem og slutte med å slåss?

Hvis du kan gi meg et slikt tegn, et mirakel, så skal jeg revurdere min tro eller mangel på tro. Inntil videre holder jeg meg til min naive filosofi, nemlig Kardemommeloven: Du skal ikke plage andre, du skal være god og snill - og forøvrig kan du gjøre hva du vil...

Men gi meg et tegn, da. Jeg leser aviser, følger med på TV og er på Facebook. Vel overstått påske!

Det er ikke greit å være kjendis eller bli kjendis. I hvertfall ikke når det du har gjort er noe du ikke burde ha gjort. Eller når det du burde ha gjort ikke er gjort og det er for sent å gjøre det.

Se på Lysbakken, for eksempel. Han burde jo absolutt ikke gjort det han gjorde. Dele ut penger til selvforsvarsjenter er skummelt når de tilhører samme parti og har søkt på penger som egentlig ikke fantes men som fantes allikevel når søknaden kom. Det blir folk sure for og journalistene har jaget i flokk og glefsa og bjeffa til krampa tok dem. Og andre politikere har kjeftet på og godtet seg over at den nye SV-lederen har fått skikkelig bank i media. Det tar jo vekk oppmerksomheten fra egne dumheter.

Regjeringskollega Støre har også fått bra med pes de siste dagene. Det viser seg at en rederkamerat har fått penger av staten til et prosjekt som egentlig er gitt til noen andre som egentlig ikke Støre har noe med men han kjenner jo kameraten sin så da må han jo være inhabil - eller noe sånt. Men det er han jo ikke, sier Støre selv, men det tror jo ikke journalister og politiske motstandere på selv om en professor mener noe annet og muligens har rett i det. Kanskje.

Ellers så ser jeg at dem søker ny teknisk sjef på Altinn, og det kan jo være smart. Når man har brukt en milliard av våre skattepenger for å opplyse om våre skattepenger hadde det jo vært fint om vi fikk vite noe om våre skattepenger og ikke andres skattepenger - hvis man i det hele tatt rakk å komme innom på Altinn og se om man hadde skattepenger til gode. I stedet gikk hele systemet på en smell - det kan vel kalles baksmell på skatten. Så hvis det er noen som vil ha sjefsjobb med utfordringer - er det altså en ledig jobb på Altinn!

Jeg er glad jeg er meg. Ikke kjenner jeg til noen jenteforsvarsgrupper og redervenner har jeg ikke i min bekjentskapskrets. Jeg kan lite om dataprogrammering og har ingen planer om å bli teknisk sjef i Altinn, Og fordi jeg er meg, så slipper jeg journalister som jager i flokk etter den mest spektakulære "nyheten", kverulerende politske motstandere og mas fra  irriterte skattebetalere som gjerne vil se om de får noe mere penger de kan bruke til sommeren fordi at feriereisen koster mer enn hva de sannsynligvis får i feriepenger. Jeg er glad jeg er meg, selv med en begynnende omgangssjuke.....:-))

Bildet: Jeg er glad jeg er meg.....

Ytringsfrihet er et fint ord. Men jeg blir kvalm når Mullah Krekar bruker ordet som den største selvfølge. I en fredelig demonstrasjon, takk for det, protesterte den mye omtalte mannen og hans meningsfeller mot brenning av Koranen. Det er de i sin fulle rett til. Men så kommer det:  Mullah Krekar hyller en av sine fanatiske meningsfeller for at han drepte den kjente filmmannen Theo van Gogh. Morderen hylles i Allahs navn og lovprises for sin "edle" handling.

Theo van Gogh  var en omstridt filmmann som var klar i sine meninger om islam. Han benyttet seg av sin ytringsfrihet, siden han bodde i et land som blir styrt etter demokratiske prinsipper. Han truet aldri noen med død og fordervelse, men rettet søkelyset på forhold som han mente var viktig å belyse. Mange var enige, mange var uenige. Selv oppfatter jeg han som noe ekstrem, men han stod for sine meninger. Helt til en fanatisk tulling drepte han.

Mullah Krekar er i sin fulle rett til å demonstrere mot brenning av Koranen. Jeg har lite sans for folk som brenner Koraner og Bibler og flagg. Men det er også en form for meningsytring, enten vi liker det ikke. Når den trangsynte Mullahen i det ene øyeblikket benytter seg av sin ytringsfrihet  - og i det neste øyeblikket lovpriser en morder som drepte en annen som benyttet sin ytringsfrihet - da blir jeg kvalm.

Mannen bruker sine rettigheter i Norge til å forsvare synspunkter som hører hjemme i den mørkeste middelalder. Han får advokat og han får rettsak. Dette er selvfølgelige rettigheter i Norge, men hadde vært helt utenkelig et samfunn styrt etter Mullah Krekars prinsipper. Mens den norske stat betaler Meling & co for å forsvare den mest utakknemlige gjesten Norge noen gang har hatt, smiler han lurt i skjegget og gjør som han vil.

Jeg er fristet til å ta stygge ord i munnen min for å si hva jeg virkelig mener om denne fanatiske mannen, men jeg begrenser med dette min egen frihet til ytringer.

Ytringsfrihet er et fint ord. Jeg er fremdeles kvalm...

Husker du din første smak av kaffe? Det gjør jeg! En liten sipp av lunka kaffe på kjøkkenet til mormor. Æsj... Noen forsøk til, med melk i kaffen. Vikingmelk var det noe som hette på den tiden. En hermetisert væske som var et must for mange kaffedrikkere. Tidlig latte:-)) Mormor hadde kokekaffe, og gruten ble benyttet til minst et par kokinger til. Dette var før oljen i Nordsjøen - og betydelig trangere tider.

Skikkelig "kaffekjerring" ble jeg i militæret. På oppholdsrommet i leiren på Setermoen, ble det drukket litervis med kaffe. Kanne på kanne med traktekaffe. Kaffemaskinen var ikke oppfunnet da. Tror jeg. Senere, som journalist og vaktsjef i avis, ble det mer kaffe. Sterk kaffe. Gammel kaffe. Dårlig kaffe. Halsbrannen ble stagget med Titralac - og så ble det mere av den svarte drikken.  Sent på kvelden og utover natten.Det var viktig å holde seg våken til over deadline.

Årene har gått. Moccamasteren duger ennå, over 20 år etter . Den har traktet noen liter med kaffe. Men kaffevanene har endret seg. Jada, det blir fremdeles traktekaffe, men det blir også kaffe på annet vis. Har en liten kaffemaskin for noen skarpe espresso og latte. Men latte har jeg liksom ikke funnet helt ut av. Meieriprodukter demper den gode kaffesmaken. Kaffe skal være svart og smaken skal komme av bønner som er brent på ordentlig vis. Synes jeg.

Nykvernet kaffe. Kvernet på min egen kaffekvern. Nybrygget presskaffe med utvalgte kaffesorter. Svart kaffe. Kremet kaffe. Rein kaffe. Ikke med tilsatt smak - ekte kaffe for ekte mannfolk:-)) En gang i blant samler jeg gode venner i grillhytta mi. Da blir det skikkelig kokekaffe på svartkjelen. Den smaker ekstra godt!

Jeg er opptatt av smak. Er i overkant interessert i øl og whisky. Og kaffe. Er blitt mer kresen med åra. Det må være øl som smaker. Jeg foretrekker whisky med særpreg. Og jeg vil ha kaffe med kvalitet.

Kaffe er blitt trend. Kaffebarer vokser fram som løvetann om våren. Barista, heter kaffekokeren nå. Kunstferdig laget kaffe med forskjellige smaker og tilsetninger. blir servert i lave kopper og høye glass. Jeg har prøvet forskjellige greier på menyene rundt omkring, med utenlandske og trendy navn. Men velger den reine smaken. Svart kaffe.

Noen studenter er i gang med å kartlegge kaffevanene våre. En av studentene har vært inn og ut av huset vårt i mange år. Hun har registrert at mannen i huset har noen meninger om mangt og meget - blant annet kaffe, Jeg har lovet henne å distribuere undersøkelsen. Klikk på lenka under og bli med!

Bildet: Jada, jeg også har drukket kaffe på Starbucks. Greit nok.

Jurist og tidligere justisminister Anne Holt er sjokkert over at verken VG eller Dagbladet har omtalt lekkasjesaken mot advokat Sigurd Klomsæt. ? Vi skriver 09.30, og dB, VG mfl. har ENNÅ ikke funnet ut hvordan de skal dekke etterforskningen av Klomsæt. En parodi!, skriver Anne Holt på Twitter.

- De blåser jo kilden sin med å ikke skrive noe om saken, sier Holt til NA24. Og redaktørene i de to avisene bortforklarer i samme artikkel:

"- VG omtalte politiets mistanke som hovedoppslag på nettet fredag ettermiddag, "Ba retten fjerne bistandsadvokat etter lekkasjer ", og på en side i lørdagsavisen. Det er det omfanget vi synes saken er verd. Oss bekjent foreligger det ingen konklusjon i forhold til bistandsadvokat-oppdraget, eller om noe lovstridig har funnet sted, sier ansvarlig redaktør Torry Pedersen i VG.

- Det er ikke riktig at vi ikke har skrevet om dette. Vi skrev om det før helgen allerede, både at det var en lekkasje og at det var mistanke om at det var en bistandsadvokat, sier Dagbladet-redaktør John Arne Markussen. "

Tynne forklaringer fra redaktørene i VG og Dagbladet... Min påstand: De skriver ikke om Klomsæt fordi han (eller andre på advokatkontoret hans) har lekket fortrolige dokumenter til de to avisene. Muligens har han også fått betalt for dette? Eller blitt lovet gjentjenester siden han har bidratt til store oppslag...? Hadde ikke advokaten "foret" avisene med opplysningene, hadde dette vært førstesider i både Dagbladet og VG.

Mange har ment noe i denne saken, også folk fra pressen. Les hva redaktør Bjørgulv Braanen sier til NRK:

"- Når alle andre aviser velger å ikke skrive ett eneste ord om en sak som de ellers ville ha skrevet stolpe opp og stolpe ned om, så synes jeg kanskje at det er det dårligste kildevernet du kan ha, som sier han er overrasket over hvor lang tid det tok før navnet ble publisert i pressen.

Generalsekretærene i Presseforbundet og Redaktørforeningen er også klare i sin sak, her ved Per Edgar Kokkvold: "- En sak som har vært i mediene så lenge, og når det nå er opplyst om hvem det er, da går det på medienes informasjonsansvar, vi er nødt til å fortelle hvem dette er," sier han til NRK.

Lekkasjesaken  viser hvilke situasjon media setter seg i når de presenterer fortrolig materiale som kilden faktisk har forpliktet seg til ikke å distribuere videre. Nei, du skal ikke "blåse" kildene dine, men det gjorde de denne gangen ved ikke å bringe en nyhet som normalt ville fått toppoppslag i de samme avisene.

Lekkasjesaken reiser ikke bare pressefaglige problemstillinger, men også moralske dilemmaer. Men det er tydeligvis ikke tema i pressen, ihvertfall ikke i den tabloide delen.

For noen år siden refererte jeg en debatt i regi av en interesseorganisasjon jeg var medlem av. En av dagens profilerte pressefolk sa den gang: - Jeg driter i alle punktene i Vær Varsom-plakaten med unntak av punktet om kildevern.

Det ser det ut som flere enn han følger, mange år senere.

Mohyeldeen Mohammad skriver dagens Dagbladet, debattartikkelen  "Vantro qadyani". I en oppramsing og lovprising av Allah og profeten Muhammed, imøtegår han en artikkel fra Hiba Khan som har skrevet:  "Ingen Gud og ingen religion har noensinne oppfordret til krig..." Dette er helt feil, mener den norske islamisten. Han har tidligere hyllet den nå avdøde al-Qaida-lederen Osama bin Laden,  forsvart drap på homofile og advart om et 11. september på norsk jord.

Dette er min lille reaksjon, og sitatoppramsing (ingen med religiøst tilsnitt), på denne artikkelen spesielt - og på en rekke utspill fra forskjellige fundamentalistiske og forstokkede utøvere av religion, generelt.

I Torbjørn Egners navn: Du kloke mann som har gitt meg og mange andre en livsfilosofi som flere burde ha tatt til sitt hjerte: "Du skal ikke plage andre, du skal være god og snill - og for øvrig kan du gjøre hva du vil." Dette er ord som rommer meget mer enn hva en fanatisk religionsutøver kan fatte og begripe.

De gamle filosofer hadde også mye på hjertet - ord som lever den dag i dag. Sokrates: " Den største gevinst man kan få, er en god venn." Det burde kanskje fle tenke på? Ikke lett å få venner når man sier at alle andre er vantro og hedninger og tullinger... Bare fordi at de ikke mener det samme som deg selv!  Sokrates tenkte mye. Og han hadde et råd til alle som tror at de vet alt: "Virkelig visdom er å vite hva man ikke vet."

Det er viktig å vite, men det er viktigere å leve. Ikke la livet bli som salige Storm P sa: "Hele livet er en stor misforståelse - alt er basert på misforståelser." Les heller hva Poul Bundgaard skriver: "Livet er den største gave. Bare synd at så mange aldri rekker å pakke den ordentlig ut."

Ta deg tid til å pakke ut livet og leve det - ikke la deg styre av ideologisk tankespinn som har gått galt i de fleste steder ? eller religiøse fortolkninger og regler som ikke har forankring i den verden vi lever i dag. La ikke livet bli en stor misforståelse, men en stor gave.

Vi kan ikke la oss styre av mennesker som fremdeles befinner seg i den mørke middelalder - både i tro og tankegang.  Vi bør se framover, eller som salige Abraham Lincoln en gang uttalte: "Jeg går langsomt, men jeg går aldri tilbake". Bruk tiden - og lev i tiden.

Du skal ikke plage andre, du skal være god og snill?

Dette er min livsfilosofi. Jeg nekter å delta i verdensmesterskap i sitater fra Koranen eller Bibelen. Jeg nekter å tro på at det er noen som sitter med den fulle og hele sannhet. Jeg nekter å godta at det finnes en gud som er villig til å gi liv i det ene øyeblikket, og drepe det samme livet i det andre øyeblikket. Jeg nekter å godta at noen mennesker skal underordnes andre - enten de er kvinner eller menn, at de tilhører forskjellige religioner eller ideologier eller av andre årsaker.

Jeg tror på menneskers godhet og jeg tror på menneskers utvikling. Jeg er naiv nok til å avslutte med et lite Ole Brumm-sitat, fordi det rommer så mye av det som burde være selve livet. Kjærligheten.

Nasse Nøff: "Brumm, stå opp - frokosten din er klar!"
Brumm: "Når det ikke finnes honning, er det vel ingen vits å stå opp ?"
Nasse: "Jeg tok med den store krukken, den som du glemte hos meg."
Brumm: "Ååå, opp å stå..! En liten bjørn som meg trenger all den styrken den kan få. Men den må ha vært tungt for lille deg å bære, helt alene."
Nasse: "Brumm, jeg har små bein, men et stort hjerte."

I kjølvannet av hendelsene under Spellemannsprisen, har begrepene lavkultur og høykultur  blitt benyttet i forskjellige sammenhenger. Begrepene er i stor grad brukt av folk som definerer seg som høykulturelle - og all lavkultur betraktes av disse som  noe rart som skjer  ute i provinsen. Dette er min subjektive tolkning, etter å ha fulgt mediaoppstyret etter en sleivete bemerkning fra en glad prisvinner under nevnte prisutdeling.

Bruk av begrepene høykultur og lavkultur er også en grei måte å oppvurdere egne verdier på - og nedvurdere andres. Det er "finere"  å bli beruset på en hipp restaurant etter en forestilling på Nationaltheateret enn å bli full på en bygdefest med  Plumbo.  (Bandnavnet er helt tilfeldig valgt...:-))

Jeg understreker at dette er satt på spissen, og jeg synes at jeg må forklare litt i uthevet tekst, fordi mediadebatten viser at høykulturelle tar ting så innmari bokstavelig. Og tror at det ligger noe dypere mening bak slike sleivkommentarer. For eksempel så er ikke folk satanister om de sier helvete eller rasister om de spiser kokosboller (uten kokos)...

Gjennom mitt over femtiårige liv, har jeg tilhørt de lavkulturelle. Jeg har vokst opp på bygda, har spilt fotball i lavere divisjoner, drevet dugnad, arrangert fester, stekt vafler, solgt pølser, skrevet og framført revytekster, spilt i coverband, vært full på bygdefest -  og alt det som hører det lavkulturelle til. Og jeg er mer glad i øl enn champagne, men jeg har faktisk drukket rødvin av ordentlige glass med stett.

Det hender at jeg får med meg noen høykulturelle opplevelser, vi har et par kulturhus i nær omkrets. Til disse kulturhusene kommer det av og til kunstnere som både er respekterte og kjente. Av både de høykulturelle og de lavkulturelle. På slike arrangementer treffer jeg ofte mange lavkulturelle som finner stor glede av å delta i slike arrangementer. De kler seg pent og oppfører seg bra. Nesten som om de skulle være høykulturelle.

Men de er jo ikke det. Dette er mennesker som bor et stykke unna der trikkeskinnene i hovedstaden stopper. Langt unna  gåavstand fra Theaterkafeen. Dette er mennesker som aldri har vært på nachspiel på Lorry. Men de har vært på bygdefest i Andebu, revy i Sande og blueskonsert i Eidsfoss. De har kjørt unger på fotballkamp i Stokke, arrangert korpsstevne i Re og gjort dugnad på lokalet i Styrvoll.

Jeg har ikke noe i mot høykulturelle mennesker. Har møtt flere, jeg. Men jeg er ikke imponert over hva enkelt har gulpet opp i debatten etter Spellemannsprisen. Og profilerte høykulturelle har blitt applaudert fram av arrogante og selvhøytidlige journalister. De sistnevnte har fått lov å boltre seg med å mene og synse og harselere over disse raringene som bor der det er både mangel på asfalt og betong og riktige verdier. Høykulturelle verdier.

De skal få ha sine meninger og interesser i fred. Jeg er stolt av å tilhøre de lavkulturelle. Denne gruppen  representerer verdier jeg setter høyt.

Bildet: Eksempel på lavkultur....

Med lørdagens Spellemannspris friskt i minne, har jeg gjort noen refleksjoner i forhold til debatten som pågår. I følge opplysninger som har kommet fram i ettertid, var Madcon og Plumbo venner kort tid etter at bemerkningene på scenen falt (hovedkilde: Madcons manager). Kaizer-gitarist Terje var også kjapt på plass og beklaget sin oppførsel på Facebook . Det måtte han, etter sterkt press fra bandkameratene sine.

Det jeg reflekterer over, er hvor raskt denne debatten endte opp i "båsen" rasisme. En dum spøk/dårlig humor ble til et rasistisk angrep gjennom twitring og løpende oppdatering på nettmedier. Her ble det produsert konfliktstoff nesten før  "mokkamann" var nådd publikums ører. Og andre medier dekket sendeflater og spaltemillimetere i rekordfart - og blåste saken opp til himmelske høyder. Lenge etter at de impliserte partene hadde bedt om unnskyldninger og oppklart misforståelser, ble det holdt liv i saken.

Og riksmedia holder på. Kommentatorer og eksperter synser og mener. Rasisme eller ikke? Bevisst eller ikke? Jada, jeg holder også liv i saken med mitt blogginnlegg. Men jeg har langt fra den samme gjennomslagskraften som som NRK, Dagbladet og andre riksdekkende media.

Jeg tillater meg allikevel å spørre: Skal vi gi oss nå? Skal vi bli enige om at Plumbo vant en fortjent pris, at den sleivete kommentaren ikke var rasisme, at vi skal telle til ti før vi twitrer eller skriver noe på nettmedier eller uttaler oss til media eller heller øl i hodet på folk, at vi kan tillate oss noen feilskjær i hverdagen uten at alt blir tolket i verste mening - kortt sagt: Skal vi bli litt mer rause med hverandre?

"Du skal ikke plage andre, du skal være god og snill - og forøvrig kan du gjøre hva du vil."  (Politimester Bastian)

En vennlig hilsen fra en bygdetulling fra Re - og stolt av å bo i samme fylke som Plumbo.