Godt nytt år - med eller uten gode forsetter!

Vi er snart en uke inn i det nye året. Og jeg har ikke brutt et eneste nyttårsforsett... Kanskje fordi at jeg ikke har lovet noe i champagnerusen nyttårsaften? Selv om jeg burde spise mindre, trene mer og alt det der. Har tenkt mye på det og har tenkt å gjøre noe med det. Men ikke som et nyttårsforsett. Bare fordi jeg VIL det. Selv om fastlegen min sier at jeg bør det....

For tre år siden fikk jeg meg en smell. Hjerteinfarkt og sykehus og hele pakka. Men det har gått bra. Jeg har tidvis vært flink med både trim og riktig kost. Jeg har tidvis vært dårlig med det samme. Men jeg har levd et liv. Et godt liv med familie og gode venner. Jeg har en jobb jeg trives i og jeg har fritidsaktiviteter som er "krydder" i hverdagen. Når jeg leser, ser og hører på nyheter, skjønner jeg også at jeg har vunnet i livets lotteri.

Joda, jeg leverer en Lotto-kupong med jamne mellom også. Og håper på en telefon fra Hamar...;-) Men jeg lever bra uten. Jeg bor i Norge. Jeg har mat på bordet, tak over hodet, gode velferdsordninger, sosialt sikkerhetsnett - og jeg bekymrer meg derfor ikke særlig over framtida for mine barn og familie forøvrig. Jeg HAR vunnet i et lotteri større en Lotto.

Når det flimrer bilder over skjermen fra Syria, Sudan, Afganhistan og andre krigsherjede land, så behøver ikke jeg bekymre meg for noe mer farlig enn en glatt gårdsplass (ja, jeg skal strø...). Når jeg hoster og harker og føler meg syk, kan jeg oppsøke legen min og få hjelp i løpet av kort tid. Og jeg kan bli lagt inn på sykehus uten at jeg setter meg i stor gjeld for å få medisinsk hjelp.Skal jeg en tur til byen eller besøke venner, kan jeg sette meg i egen bil å kjøre når jeg vil. Eller jeg kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler.

Allikevel så klager jeg/vi i en av verdens beste land å bo i. Fastlegen har for lite tid til hver enkelt, det er ventelister på sykehusplass, veiene er dårlige, bilavgiftene er høye og NSB er aldri rute. Og vi vil ha mer lønn, flere goder, lavere skatt...  Kjenner du deg igjen? Jeg innrømmer at jeg ofte er i klagekoret. Hvis jeg skal ha et nyttårsforsett, så er dette mitt eneste:

I 2013 skal jeg klage mindre og sette mer pris på hvor bra jeg har det!

Men det går nok ikke lang tid før jeg bryter det forsettet også.... Som alle andre forsetter, tidligere år.

Godt Nytt År!

 

 

Glade jul etter Dommedag!

I den søte juletid, så har nyhetene blitt dominert av spådommer om verdens undergang. Dagen derpå for Dommedag, er det fremdeles kuldegrader ute og juleforberedelser inne. For en som har drøyet julegaveinnkjøp i påvente av dommedag, er det bare ut og dra kortet... Vi gikk ikke til paradis med sang den 21. desember i år. Deilig er jorden...

Du grønne glitrende tre står i dag i nettet sitt ute og venter på å bli tatt inn i varmen.Lys og pynt er klar - og høyt i toppen skal den blanke stjerna festes.Men det får vente litt, for først skal vi vaske vårt gulv og henge opp vårt tøy og få alt i orden så vi kan ha det gøy - og glade jul. Men jeg må innrømme at jeg lett kunne ha dalet ned i skjul og hørt på et eller annet julekvad. Nå går det i Vikingarnas julehits til lukten av Ajax og JIF.En spesiell kombinasjon....

Det har vært juleavslutninger og julebord og markeringer den siste måneden. Ribbe og pølse og pinnekjøtt og lutefisk og riskrem. Og en liten akevitt eller øl eller tre... Vi har ikke gått rundt enebærbusker, men vi har bakset oss gjennom juletreskoger utenfor butikker og på parkeringplasser. Vi har kollidert med folk fullastet med julegaver og julemat og juledrikke. Og vi har snublet i fakler og ledninger og småunger. Et barn er født i Betlehem, men på låven sitter nissen...

Norsk jul er et herlig sammensurium av hedenske skikker og kristen høytid...:-)

Om noen dager tennes tusen julelys i tillegg til de millioner som har lyst i lang tid. Hei hå, når er det jul igjen!  Den ene usmakelige juledekorasjonen avløser den andre - det er salg på Europris og Clas Ohlson og Dags Marked på lys de ikke fikk solgt i fjor og året før eller året før der igjen. Vi tenner våre lykter når det mørkner, men fri meg fra blinkende og fargede jallagreier!

Hu er så snill den stjerna, hu blunker kan du sjå... Jeg også blunker og ser stjerner og Visa-lapper og kjøpekvitteringer. Kredittkorta ligger og skjelver av utmattelse i lommma - og håper på bedre tider etter nyttår. Det håper banker og kredittinstitusjoner på også. Vi er kjøpesterke nordmenn før jul, og mulige gjeldsofre etter. Men vi har i hvertfall et liv etter jul, det er verre med grisen. Selv om vi står der ribba...

Vi klapper i hendene, så glad er vi, så glad er vi - og håper at renta blir uforandret neste år.

Akkurat nå kunne jeg tenkt meg en tur over sjø og land - det er til tider mye styr med denna jula! Men det er tross alt bedre enn Dommedag...I dag er det 22. desember - vi lever!

God jul!

Julenissen har mye å gjøre før jul! Det ble ikke Dommedag, så da blir det å skrelle poteter - i år også!

O jul med din glede og alt det der...

En liten reprise fra i fjor - gjelder også i år:

I denne søte juletid der englene daler ned i skjul og på låven sitter nissen med sin julegrøt og du grønne glitrende tre god dag med høyt i toppen den blanke stjerne som skal minne oss om vår gud. Med gris og sau og sild og surkål - for ikke å glemme kaker og risengrynsgrøt og gløgg og rosiner og mandler. Og vi må jo selvfølgelig ha øl og akevitt og annen julebrus! Pakker og blomster og engler i glass, røde silkebånd og misteltein i taket, krybbedekorasjoner og julenek og julestjerner og...

Jeg har sikkert glemt mye, men jeg har ikke glemt hvorfor vi feirer jul. Faktisk! Jeg tar en kort, tabloid versjon:

Maria fødte en sønn i Betlehem for 2000 år siden. I frykt for å bli alenemor, fortalte Maria en fantastisk historie om den hellige ånd. Lettlurte Josef trodde jo på forklaringen og syntes dette var stas!

Og det ble jo bare bedre da de fikk besøk av tre vise menn som sannsynligvis hadde bomma på veien. De fulgte en stjerne og hadde vel skjenket seg underveis i ørkenen - og da så de nok flere stjerner! Konklusjon: Vi feirer vi jul, fordi Jesus kom til verden i en stall omtrent på denne tida.

Og det er derfor vi drar inn grantrær i huset, pynter dem med norske flagg, glasskuler, glitter og resultater fra fra juleverksted i barnehagen. Det er derfor vi spiser ribbe og lutefisk og pinnekjøtt - og skyller det ned med øl og akevitt og annet. Det er derfor vi får julenisse på besøk med gaver. Det er derfor bankkort og kredittkort går varme etter kjøp av gaver vi ikke trenger - kjøpt med penger vi ikke har.

Og midt oppe i de hele, går folk i kirken. For mange så er dette den eneste gangen de går i kirken i året. Fulle kirker med gråtende barn og tunghørte eldre. Ikke spesielt koselig kanskje, men tradisjon er tradisjon! Jeg sier som Karsten Isachsen - gå i kjerka ellers i året, unngå julerushet!

Dagens julefeiring inneholder en herlig miks av kristen symbolikk og hedenske skikker - krydret med gamle tradisjoner og nye vaner. Her er ingenting riktig og ingenting feil!

Men er det bare på grunn av at det ble født en guttunge i en stall i Betlehem for 2000 år siden at vi feirer jul? Nei, det er det ikke, mener noen. Min gamle journalistkollega og gode venn Ottar, svarte dette på et lite hjertesukk jeg hadde på Facebook:

"Vi feirer ikke Guds sønn, ihvertfall ikke jeg. Vår gamle sjefsgud Odin hadde mange navn, et av dem var Jólnir eller Jolne. I gamle sagaer blant annet i kongesagaen Ågrip står det at hedningene feiret jul til ære for Odin. At festen ble kalt jól til ære for Odin alias Jolne er derfor ikke usannsynlig. Snorre skriver i Heimskringla flere ting som kan støtte denne teorien. Han beskriver et blot i Trøndelag hvor hver mann hadde med sitt eget øl, og hvor Odins skål ble drukket. Ligner ikke dette vår tids julefeiring?"

Dette hørtes vel ikke så gæærnt ut? Dette er vel en god forklaring for oss hedninger??! Synes denne forklaringen er vel så god som andre!

Men det får være opp til hver enkelt hvordan de vil feire sin jul. Jeg skal ikke legge meg opp i tradisjoner, sånt tuller man ikke med! Jeg skal feire min jul. For meg innebærer jul noen dager fri fra jobb, hyggelig samvær med familie og venner - og mye god mat og drikke!

God jul fra en nisse som feirer jul akkurat slik han vil!

Julenissen deltar også i huslige sysler - som å skrelle poteter!



Kjære mamma!

Kjære mamma! I dag hadde det vært hyggelig å stikke innom deg. Tatt med noen blomster og gitt deg en god klem. Satt meg ned i en røykfull stue og tatt en kopp kaffe mens praten hadde gått uanstrengt. Har arvet pratelysten etter deg...:-)) Mye vi vil ha sagt på kort tid, men sånn er det bare!

Men jeg kan ikke stikke innom på 73-års dagen din. Du ble aldri så gammel. Du gikk bort så altfor tidlig, bare 44 år gammel. Kreften tok deg da du virkelig skulle begynne å leve livet mer for deg selv. Med de fleste av barna ute av huset. Fem sønner oppdro du og jeg tror du hadde vært bra fornøyd med resultatet. Gutta har vokst opp og blitt menn. Skikka seg og gjort nytte for seg.

Jeg har et spesielt forhold til deg, mamma. Du var kun 17 år da du fikk meg. Ikke særlig planlagt - men allikevel velkommen! Du hadde en raus mor og far som lot oss bo hos dem i flere år. Til tross for at du hadde yngre søsken hjemme. Denne rausheten tok du med deg videre i livet. Denne rausheten har du øst over oss gutta. Jeg tror vi har lært mye av det.

Oppveksten min var god. Han som ble min pappa, og far til mine fire brødre i barndomshjemmet på Nykirke, gjorde ingen forskjell. Han var pappa til fem, basta! Du var en god støtte for han. Der han var impusliv og rastløs, sørget du for plan og orden. Så godt det kunne gjøres. Det var ikke lett å få pengene til å strekke til bestandig, med stor husholdning, nytt hus og EN industriarbeiderlønn.

Vi led ingen nød. Der det var lite penger, var det mye kjærlighet. Du var hjørnesteinen i familien. På samme måte som mormor sørget for møteplass hjemme i Eikveien, sørget du for at Stubbveien ble vår møteplass. Her var det bestandig familie og venner innom, særlig i helgene. Det gikk unna en del kaffe, røyk og langpanner med kake. Uformelt og hyggelig. Og sånn har vi det i Søbyveien i dag. Minus røyken...:-))

Jeg har savnet deg mye siden du gikk bort. Jeg har ofte stoppet ved kirkegården og "pratet" med deg. Fortalt om ting i livet jeg ønsket at du kunne tatt del i. Heldighvis opplevde du at jeg fullførte utdannelsen min. Du var nok den stolteste moren av alle, tror jeg...:-)) Og heldighvis rakk du å få med deg bryllupet mitt. Like stolt - og så godt du tok i mot Kari. Endelig ei jente inn i familien der gutta dominerte!

Jeg har savnet deg spesielt i forhold til mine egne barn. Du fikk ikke oppleve dem. Og de fikk aldri oppleve å ha deg som farmor. Jeg vet at du var en stolt farmor da min lille niese Anette kom til verden. Og jeg gleder meg over at du fikk oppleve at det "grodde" etter deg. Men jeg skulle gjerne sett deg og de to jentene mine sammen... Jeg tror du hadde trivdes med de to, synes at jeg ser ser mye av deg i dem.

Nå har begge jentene mine avsluttet sine studier. Jeg tror du hadde vært like stolt som da jeg hadde gjennomført mine skoleår. Men slik gikk det ikke. Bare 44 år gammel måtte du gi tapt for kreften, tre dager etter min yngste brors konfirmasjon. Du hadde grini deg til å være med i selskapet, og jeg husker ennå ditt granskende blikk på oss gutta. Det var som om du visste at du aldri skulle komme hjem igjen.

Det gjorde du heller ikke.

Kjære mamma! I dag skulle jeg vært innom deg med blomster. Og gratulert deg med dagen. Gitt deg en god klem og fått siste nytt fra Nykirke. Det blir ikke slik. Jeg tar med meg et lys og tenner for deg og pappa på kirkegården. Så "prater" jeg litt med deg og feller en tåre eller flere.

Savner deg....

 

En overdose tabloid

Jeg lengter tilbake til den tiden journalisterer refererte begivenheter - og forsøkte å være mest mulig objektive. Ikke synset og mente og blandet det hele med høyst subjektive og personlige synspunkter. Siste uke har mediene rent over av grums og gørr og mangel på saklighet og fakta. Som nyhetsavhengig har jeg fått meg en solid overdose av tabloid og har forsøkt avholdenhet et par dager. Dette har desverre ført til abstinenser - og på en søndagmorgen sprakk jeg da VG ble solgt på døra....

Den store "grums og gørr"-vinneren denne uka, er uten tvil sportsredaktør Truls Dæhli i VG. Han ble så moralsk indingnert over et par twitter-meldinger fra fotballspiller Riise, at han gulpet det hele opp over tre sider i VG. Det er klart at sånne tufsete twittringer fortjener så mye plass når en VG-redaktør for en gang skyld får  moralske skrupler. Da er det greit å ha Norges største avis til å formidle sin forargelse i.

Tabloidkollega Morten Pedersen klarte aldri å matche VG med spalteplass og moralske ytringer. Han har i stedet tatt opp strutsepolitikken til Drillo, han stikker jo hodet i sanden i stedet for å kommentere saker som burde vies større oppmerksomhet. For eksempel den tidligere omtalte twittringen til Riise og at keeper Jarstein ble iirritert på TV. Drillo burde absolutt ta affære ovenfor disse to tufsene som ikke oppførte seg slik Dagbladet og VG mener de bør gjøre.

Innimellom kommentarene til indignerte sportsredaktører, var det faktisk mulig å lese litt om kampene siste uke. En seier og et tap. Heia Norge!

Jeg fristes til å avslutte med en kommentar fra en tidligere journalistkollega: - Jeg sjekker aldri en god sak. Det kunne jo være at den ikke var sann... Men da er vi i hvertfal aleine om den!

Hva har en slik kommentar å gjøre med det jeg skrev over? Ingenting, absolutt ingenting. Men det blåser jeg jeg en lang marsj i. Akkurat som de gjør i tabloidpressen.

Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det!

Jeg sitter her med masse ubrukt sololje med høy solfaktor og gummistøvlene byttes snart ut med vadestøvler. Plenen min kan jeg snart dyrke ris på, takket være store nedbørsmengder og lite tørk. Overlevelsesdrakt er påkrevet på vei til poskassen og søppelkassene er fortøyet i husbå... - huset!

Vinduspusserbladene på bilen er slitt ut etter en sommermåned og refleksvesten er byttet ut med redningsvest. Rånerne i nærområdet har gått over fra burning til vannplaning. Og hestene på gårdene i nærheten har byttet ut sal og kjerre med påhengsmotor. Trenger vel mer enn 9,9 HK med så mye nedbør, tenker jeg....

Overdriver? Jeg? Nesten ikke...:-)) I det ferien nærmer seg slutten, så prøver jeg en rask oppsummering på min sommer. Og det har vært ymse! For å ta det positive først: Det har vært deilig å få noen dager fri til bare avslapping, lesing, enda mer avslapping, familie, gode venner - og sånt som hører ferie til. Jeg trenger ikke 30 varmegrader og stekende sol hver dag, men jeg kunne kanskje ønsket meg både høyere temperaturer og litt mer av den gule greia der oppe på himmelen.

Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det!

Klager? Jeg? Ja, det gjør jeg....:-)) Men det knytter seg jo bestandig store forventninger til sommerferien. Masse planer legges, mye skal gjøres og det skal være ordentlg sommer! Sånn som det var i "gamle dager". Da var det jo alltid sol og varmt.  Fra mai til september, mangeogtjue grader i vannet, solbrente kropper og Spenol istedet for sololje. Det var da kroneisen kostet en krone og softisen enkroneogfemti på City Bar..

Men det er lenge siden...:-)) Jeg er ffa naturens side utstyrt med godt humør og er uforbederlig optimist. Det blir nok bedre til neste år! Til lørdag skal jeg på Revårock, en musikkfestival i hjemkommunen min.

Her er værvarselet fra yr.no for lørdag 28. juli.......: Regn

Da får jeg begynne å pakke for en dag på musikkfestival: Regndress/tørrdrakt, vadere, redningsvest, sydvest, gummibåt, nødbluss, nødproviant.... Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Sies det. Pisspreik!!!

Fortsatt (god) sommer!

Bildet: Joda, det har vært en ferie med mange gode opplevelser, selv om ikke været har vært det beste. Fisket for første gang på mange år og fikk makrell på stang. Moro! T-skjorta er faktisk helt tilfeldig valgt!!!

God sommer - eller noe sånt noe!

Det jobbes og svettes og stresses og kjøres og bæres og mailes og ringes og snakkes. Folk skal bli ferdig før de begynner og klokka går fortere enn normalt mens kalenderen har færre og færre dager enn det som den egentlig skulle ha hvis man skal bli ferdig i tide slik at man er helt ferdig når dagen endelig kommer.

Jeg snakker om ferie. Noen har allerede begynt og noen har begynt på nedtelling til jobb igjen mens andre skal ta den senere. Ferien altså. Hvert år det samme stresset og maset og styret for at man skal være klar til årets store begivenhet. Sommerferien.

Og midt oppe i alt styret med å bli ferdig på jobb, er det diskutert i det vide og brede hvordan ferien skal tilbringes. Det er søkt på nettet, lest igjennom tonnevis av brosjyrer, dugnad på hytta, vasket campingvogna, service på bobilen, bestilt billetter, booket hotell, hentet nødpass og pumpet luft i dekkene på sykkelen. Folk reiser innenlands og utenland. Vinferie i Frankrike, ølferie i Belgia, kanalferie i England, sykkeltur i Danmark og campingferie på Larkollen.

Feriepengene flyter og kortterminalene går varme på bensinstasjoner, butikker og restauranter. Det shoppes ny sittegruppe på terrassen, spennes penger på Harrytur til Sverige og det handles tax free til krampa tar deg.

Unger skriker i biler, mor kjefter på far og far frustreres av kø på veien, fulle ferjer og forsinkede fly. Det regner når man ønsker finvær og sola glimrer med sitt fravær. Den kommer først når ferien er over. I år også.

Og når ferien er over, er man blakke og slitne og frustrerte og skilte. Man er lei av unger, mann, kjerring og annen familie etter felles ferieopplegg, slektssamlinger, badeland eller fornøyelsesparker eller maratonshopping. Man har brukt en masse penger man ikke har på ting man ikke trenger og må sutte på labben helt fram til neste sommerferie. Da er kontoer og kredittkort noenlunde ajour igjen og man har kanskje fått seg en ny samboer eller bonusbarn eller stasjonsvogn med sykkelstativ og bur til bikkje. Og flere utgifter.

Begrepet "lade batteriene" får en helt ny mening når man er helt utladet når man kommer tilbake på jobb.Og hvis ikke du er lærer eller elev eller priviligert på annen måte, så er det ikke ferie eller fri utenom helger før til jul....

God sommer!

Bildet: Er du helt klar til å ta sommerferie, eller...? Ja , jeg mener DEG!!!

Det er ikkje lett å gjere alle til lags....

Det er godt å registrere mange engasjerte mennesker der ute samfunnet vårt. Vi kaster oss ut i dugnader og frivillig arbeid, vi lager støttegrupper og jobber for spesielle saker, vi mener og vi ytrer oss. Slik skal det være. Men av og til så kan det kanskje være lurt at vi tar oss tid til å få oversikt. Ta en "helikoptertur" og ser hvordan ting henger sammen. Om vi ser ting med skylapper og/eller at engasjementet gjør saken vi støtter en bjørnetjeneste.

Jeg innrømmer at jeg ofte kaster meg inn i diskusjoner og brenner for saker jeg ikke helt har satt meg inn i. Der er de fleste av oss like. Noe som rører følelsene mine, gjør noe med retteferdighetssansen min - og jeg glemmer å se på det hele med oversiktsbrillene mine.

I senere tid har det dukket opp noen saker i media som er lett å få sympatier/antipatier om:

Romfolket som ble fratatt teltene sine.

Ja, jeg har sympati for tiggere som sitter med bedende blikk og vil ha penger. Men samtidig er jeg negativt innstilt til mennesker som tigger. I Norge har vi, etter min mening, et sosialt apparat som skal sørge for at mennesker skal få tak over hodet og mat i magen. Invasjonen av mennesker som har tigging som profesjon, får fram sider i meg jeg ikke liker. Sannsynligvis er det mange som er i stor nød som gjør dette, sannsynligvis er det mange som er en del av er organisert nettverk.. At godhjertede mennesker legger forholdene til rette for tiggere med telt og annet, skjønner jeg. Samtidig så skjønner jeg at dette gir signaler om at her er det plass til flere som kan tigge. Det har jeg lite sans for og en praksis vi ikke kan la fortsette.Løsning? Det vet jeg ærlig talt ikke!

Asylbarn som blir sendt ut av landet.

Det er hjerteskjærende å lese historiene om asylbarn som blir sendt ut av landet etter å ha bodd er i mange år, kanskje hele sitt liv. Sånt bør ikke skje. Samtidig har jeg lite sans for at foreldrene deres har bløffet seg inn i landet på falske forutsetninger eller med falske papirer. Det bør få konsekvenser. Dette kombinert med at myndigheten drøyer i mange år med å iverksette utkastelser og at advokater hjelper til med å trenere utkastelser, gjør at barna blir kasteballer i et system som ser ut som er "out of order". Uansett hva man gjør, blir det galt. Og det er barna som betaler prisen. Kanskje det er lurt å innføre et slags amnesti gjeldende fra en dato - og så håndheve praksis med hard hånd? Mener en velmenende fyr uten at han har satt meg godt nok inn i problematikken.

Fremmedfrykt og visediktning.

Den store saken om dagen er ei vise som Hans Rotmo har skrevet. Den spiller visstnok på fremmedfrykt og mange føler seg støtt. I hvertfall de som bekjenner seg til Islam. Vi har både ytringsfrihet og religionsfrihet i Norge. Men jeg har inntrykk av at når kritikken rammer folk med annen gudstro enn vår Statskirke, så gjelder ikke dette. Vi skal vise respekt for andre, men det er lite respekt å spore andre veien. To av eksempler i denne sammenheng, kan være å nevne navn som Krekar og Bhatti. Hans Rotmo er ikke min yndlingsartist, og viseteksten synes jeg er platt. En Facebook-venn av meg formulerte det slik: "Så lenge Rotmo har skrevet satire over næringsliv, politikere, kristendom og utkantfolk har det vært greit, men satire knyttet til innvandrere er plutselig hatefullt! Snart er det vel flaut å være norsk i Norge... "

Kanskje det, eller er det bare mine antipatier som kommer fram? Kanskje jeg innerst inne er en rasist, en diskriminist? Vi skal vise respekt, vi skal være engasjerte, vi skal ta hensyn, vi skal oppføre oss ordentlig. Hvem er det som skal definere hva som er rett eller galt -  og hvem er det som ikke har rett til å uttale seg?

Det er ikkje lett å gjere alle til lags....

Kommentarfelter: En søppelhaug av meninger og ytringer

Kommentarfeltene på de forskjellige nettavisene gir alle anledning til å komme med sine meninger og ytringer. Ytringsfrihet er en bra ting. En rettighet vi skal være glad for og stolt over.

Men dessverre, kommentarfeltene har blitt en søppelhaug av meninger og ytringer. En kommentarlenke kan ofte fortone seg slik:

  • En kommentar som støtter innholdet i artikkelen
  • En kommentar som ikke støtter innholdet i artikkelen
  • En drøss med kommentarer som driter ut en av de andre kommentarene
  • En kommentar som driter ut den som driter ut en av de andre kommentarene
  • Tilsvar fra en av de første kommentarene som etterfølges av tilsvar fra en annen kommentar
  • Noen som er mer opptatt av språk og rettskriving enn innholdet i kommentaren
  • Noen kommentarer om at journalister er noen venstrevridde duster
  • Noen kommentarer om at Norge er et sosialistisk land (til tross for at de for skrive sine meninger anonymt)
  • Og er det noen som kjenner noen som kjenner noen, så blandes det inn rykter og upålitelige kilder
  • osv. osv. osv.

Til slutt er det ingen som husker eller skriver om hva som står i artikkelen. Men en rekke mennesker, de fleste anonyme, har fått gulpet opp meninger som dunster av både mavesyre, dritt - og et noe enkelt syn på det samfunnet vi lever i. Etter min mening.

Jeg er ingen ekspert på politikk eller samfunn eller medier. Jeg er en høyst vanlig samfunnsinteressert og engasjert  person. Oppfatter meg som åpen og imøtekommende, og prøver å ta det meste i god mening. Men jeg må si at jeg blir skremt over hva folk kan få seg til å skrive og mene og publisere. Det er kanskje ikke så vanskelig når man er anonym, da får det jo ingen konsekvenser å være usaklig og ufin.

Andre markedsfører oppgulpet sitt under fullt navn - og er ikke så nøye i forhold til å vise respekt for mennesker eller fakta. Og jeg finner dem igjen i flere andre lenker. Noen har skaffet seg et "ry" som såkalte toppkommentatorer, det håper jeg er betegnelse på kvantitet - ikke kvalitet...

Ytringsfrihet er en rettighet. Et priviilegium. Men det innebærer også at man har plikter. Plikt til å ytre seg med respekt for mennesker og plikt til å sette seg inn i saker man har meninger om. Det er flott å ha egne meninger. Men av og til kan det være lurt å holde de for seg selv. En viss selvinnsikt hadde vært å håpe på, men det er nok for mye forlangt. Det er bare å ta en hvilken som helst kommentarlenke, så vil nok de fleste skjønne hva jeg mener.

Om jeg vil ytringsfriheten til livs? Nei, på ingen måte. Men som en lærer sa til meg for mange år siden: - Det er veldig fint at du er engasjert, Pål-Arild, men det kunne vært greit at noe av det du sier rakk å komme oppom hjernen før det kommer ut av munnen....

Sliter med det ennå, jeg:-)) Men jobber med saken! Det burde flere enn jeg gjøre.

Kjære Gud, Jahve, Allah - eller hva du nå kaller deg!

Påska er over og jeg har faktisk reflektert litt over dette med tro og religion. Jeg er ingen lærd mann når det gjelder verdens religioner, men det er mye jeg lurer på. Og jeg har hørt at det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar. Med TV og internett får jeg verden inn i stua mi og undres over alt det rare og utrolige og forferdelige som gjøres i ditt navn. Heldigvis ser jeg at det også gjøres mye godt og jeg kjenner faktisk mennesker som tror på deg og har tro på deg.

Jeg er mer usikker. Det vil si, jeg tror ikke at du finnes. Jeg kan liksom ikke forestille meg at noen kan ta ansvaret for alt det som gjøres i ditt navn. At noen setter seg selv i ditt sted og misbruker makt og religion til å undertrykke andre. At noen bruker det som er ditt ord til å forherlige og forsvare sine gjerninger og til å fordømme andres.Det synes jeg er dumt. Og det har jeg vanskelig for å forstå.

Her i Norge har vi heldigvis religionsfrihet. Det betyr at du kan si så mye dumt og stygt du vil om andres tro. Nå er det riktignok noen som truer andre med død og fordervelse om de ikke vil tro slik de gjør og hevder at det har de rett til å gjøre. Men de er ikke særlig blide hvis andre sier at de kan gjerne være uenige, men ikke true med død og fordervelse. De tror ikke på dette med demokrati og likestilling og sånt og det vil de gjerne endre på. Selv om de bruker demokratiske rettigheter som andre synes er naturlig, som de ikke vil ha i sitt idealsamfunn, til å fortelle om sin tro. Kan det være riktig, da?

På andre siden av atlanteren har jeg lest at folk tror så mye at de syns det er helt greit drepe andre mennesker,  med lov og rett Jeg trodde det var deg, og bare deg, som bestemte over liv og død? Enkelte tror til og med så mye at de har funnet ut at verden går under ved å legge sammen symboler og historiske tall. Verden skulle gå under et par ganger i 2011, men det er sol og vår her. Flere andre har bommet på dette med verdens undergang tidligere. Er de bare dårlige i matte eller har du gitt dem feil regnestykke?

I det landet som sønn din vokste opp, en del hevder i hvert fall at han er sønn din, er det folk som tror så mye at de syns det er greit å spytte og kaste steiner på andre med samme tro, bare for de at de selv tror nok. De synes også at det er greit å plage andre som tror litt annerledes og kaller deg ved et annet navn. Hva synes du om det? Det er vel ikke særlig hyggelig? Og de som kaller deg med et annet navn enn det som disse første jeg nevnte, liker ikke dette, og de vil jo at landet til sønnen din skal utslettes. Og så så sender lederne for de som tror mer enn andre og de som tror annerledes, bomber og granater på hverandre. I ditt navn. Det er vel ikke helt greit?

Det er mange flere spørsmål jeg burde ha spurt. For eksempel, du som har så mye makt, hvorfor lar du barn lide under krig og sult og ondskap? Hvis du har så mye makt som mange tror du har, hvorfor griper du ikke inn i katastrofer. og fordervelser? Og hvorfor lar du folk som sier at de tror så mye på deg, krige i ditt navn? Men du har sikkert hatt en travel påske, så jeg skal gi meg nå. Men kanskje du kunne gitt meg et tegn på at du finnes, hvis du virkelig finnes: Kan du få noen av de lederne som tror så mye at de må krige mot andre som tror  mye, men annerledes, til å si at de egentlig er glad i hverandre. Få de til å gi hverandre en klem og slutte med å slåss?

Hvis du kan gi meg et slikt tegn, et mirakel, så skal jeg revurdere min tro eller mangel på tro. Inntil videre holder jeg meg til min naive filosofi, nemlig Kardemommeloven: Du skal ikke plage andre, du skal være god og snill - og forøvrig kan du gjøre hva du vil...

Men gi meg et tegn, da. Jeg leser aviser, følger med på TV og er på Facebook. Vel overstått påske!

Les mer i arkivet » Januar 2013 » Desember 2012 » November 2012
thuve

thuve

55, Re

En aktiv mann i sin beste alder. Gift, to voksne barn og bosatt på landet. Har hus med stor terrasse, grillhytte og Caravelle. Nesten litt Harry...? Musikk-, teater- og samfunnsengasjert. Tidligere journalist - nå skribent på fritiden. Nysgjerrig, kreativ, søkende - og kanskje litt rastløs...

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits